PermaLiv

Synd folk skal ha det så mye bedre i Holmenkollåsen enn i Grythengen! https://permaliv.myportfolio.com/ https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind

"Bokens tema er hvordan virkeligheten tolkes gjennom den litterære fremstilling eller «etterligning». Boken tar oss med på en reise i europeisk litteratur med en veldig bredde – fra Homer til Virginia Woolf. Auerbach tar utgangspunkt i små, sentrale partier av forskjellige diktverk gjennom historien, som han nærleser så spennende at vi ser det kjente med nye øyne." https://www.gyldendal.no/skjoennlitteratur/pocket/romaner/mimesis/p-10001815-no/ Å si at Erich Auerbach i Mimesis tar utgangspunkt i bortglemte tekster, blir nok litt feil. Heller at han tar utgangspunkt i små bruddstykker av tekst, som for andre kan virke uviktige, men som allikevel blir de mest sentrale, grunnet Auerbachs evne til nærlesning. Kanskje korrigerer jeg dette neste gang? Uansett viser det seg mer og mer at Grythengen er et sentralt, om enn aldri så lite bruddstykke av teksten om vårt land, som man gjennom Auerbach sin nærlesnings-metode kan lese nærmest hele vårt lands historie inn i, ved å bygge lag på lag utover. Les mer om Dwight L. Moody, som M.J. Dahl i naboenga skal ha lignet slik på, hvilket han var meget stolt over å få høre: https://en.wikipedia.org/wiki/Dwight_L._Moody Ps! Dahl holdt selvsagt til i Holmstadengen. Holmstadstuen derimot mistenker jeg at var Skomakerstuen før de begynte med skomakeri der, samt at Dahl ikke tok opp igjen skomaker-gjerningen i Holmstadengen for ikke å gå skomakeren i Skomakerstuen i næringen. Ps2! Det Indiske subkontinentet krasjet naturligvis ikke inn i Sahara, men Asia!

Oppdateringer fra "Guiding i potetåkeren til Per Post - versjon I" Det er pussig hvordan det kun er bruddstykker som fester seg i bevisstheten, hvor jeg nå ser i lok.wikien at Per Post eller Per Holmstad, pedell ved Skreiens bedehus, var kjøpmann. Så han har nok da først (eller seinere) vært postmester ved Granli, eller at han har tatt med post-funksjonene til nærbutikken sin, med post i butikk. Hvor dette kan ha vært, i Olterud eller ved Kvastad, er ikke oppgitt. Kanskje var det i kårhuset på Olterud gård, hvor Even Helmer har overtatt denne virksomheten, hvoretter Per Holmstad tok over postvirksomheten ved Granli, og slik ble til Per Post? Jeg ser også at jeg ellers har husket feil, da det ikke var Arthur Bjørtomt som var med M.J. Dahl på vandring oppover Namdalen og inn i Norrland, nei dette var namdølingen Martin Hognes! Så det var Hognes, og ikke Bjørtomt, som Dahl gikk i senk. Jeg syntes da også det var litt underlig at Dahl skulle ha gått Bjørtomt-kara i senk. Videre spiste nok Dahl mye fin ørret fra Olterudelva med nypotet til, da Hognes skriver følgende: "Neste morgen stod Dahl ute på gårdsplassen da Hedström kom tilbake med feit, fin fjellrøye. Da omfavnet han Hedström i begeistring, og det bar inn på kjøkkenet for å steike fisken i smør og rømme." Da Dahl var så glad i fisk, kan vi nok derfor anta at det var Dahl selv som opparbeidet Nygardsæterdammen i sin tid. Jeg husker enda at den fineste ørreten i elva, den fant vi i Nygardsæterdammen, uutgrunnelig dyp som denne dammen var da. Så også at Bjarne Holmstad flyttet fra Kolbu i 1948, dette måtte vel da være til Nedre Nygardsætra. Dessverre kom jeg ikke til å nevne at Skulu trolig egentlig bare betyr "fritt skue" eller "vidt utsyn", og skal uttales med tynn l, da jeg ikke tror man benyttet tykk l før Svartedauden. Skullerud er nok da som sagt kun enda en feil fortolkning av det danske embetsverket. Skulu ligger på en flott holmir, og som vi vet elsket man under folkevandringstiden å etablere gårdene sine på holmirer, eller sletter i skrånende terreng. Jeg ser også at Røyse opprinnelig het Skullerudsætra, eller Skulusætra, og var setra til Skulu. Herfra hentet Helmer og Albert konene sine, Otilie ble bare kalt for Tilla. Ellers trodde jeg at virksomheten til Dahl spredte seg til Kolbu fra Øverskreien litt etter litt, men ser at Dahl etter egne notater holdt 125 møter i Kolbu allerede i 1893, året etter at han først kom til Øverskreien. Dette kom nok mye av at han hadde et utmerket samarbeide med en Blegen, som var prest i Kolbu kirke, som her er avbildet. Blegen døde for øvrig sommeren 1893, så dette ble et kort men godt samarbeide.

Først noen korreksjoner om søndagsskolen og Olstad grendeskole, deretter hovedstykket om potetåkeren til Per Post, før vi avslutter med en vandring etter Dahlsledens innledning. Beklager at det ble litt mye støy fra elva, bør nok lage til en versjon to ved anledning, hvor jeg trekker meg lengre opp fra elva. Ps! Even Helmer og Johan Skullerud hadde selvsagt søndagsskole i Lensbygda på to steder hver søndag, da man ikke kan ha søndagsskole på hverdag.

Litt om gamlevegen over Grythengen og det siste minnet herfra, da ungene dro ei tom lommebok med snøre ifra kvisten.

Jeg ble så stygg sist, at jeg fant ut at jeg måtte gjøre opp igjen "stabburstrappa", og jeg tror jeg gjorde et bedre inntrykk denne gangen. Det at jeg kom litt mer på avstand, slik at detaljene ikke kommer så godt fram, hjalp nok mye. Ellers sneik det seg også denne gangen inn en feil, for det var Otto Selling som laget til harpegitaren til Ahnfelt, så det manglet en S. "Han var fødd akkurat same år som dei to musikkgigantane Wagner og Verdi, var presteson frå ein liten tettstad Gullarp i Skåne og den yngste av tri brør (forfedrane var av ei gamal dansk adelslekt). I utgangspunktet var Oscar huga på å verta prest óg, men i nokso ung alder lærde han å spela gitar og vart med tida ein fullenda virtuos på dette instrumentet. (Ei stund hadde han dessutan interesse for instrumentmaking, - det er iallfall stadfesta i ymse kjeldor at kjennemerket hans, ein 10-strenga gitar, er konstruert av han sjølv. Vel, han hadde endå ein gitar – den sokalla «harpegitaren» laga av Otto Selling.)" https://digitaltmuseum.no/01108544248... https://permaliv.myportfolio.com/

En liten guiding i og omkring Stabburstunet i Grythengen, helt uten "Talking Head", 6. juni 2022. Ps! Det var gamlefar, ikke bestefar, som lå sammen med kompiser i vinduet i kvisten og dro i lommebok i scene for de som gikk over Stabburstunet da han var barn. Vinduet kunne åpnes på denne tiden. Han hadde det også som soverom en periode, og da husker han det var så hyggelig å lytte til svalene eller "sulua", som hadde bygd reder oppunder gesimsen.

Litt innledende guiding fra stabburstrappa juni 2022.

Litt innledende guiding fra stabburstrappa i Grythengen juni 2022.

Her ble det helt feil, skulle bare sagt Sørum, fordi det var Inger Karin Sørum Johnsrud som takket fordi jeg tok vare på historia. Men kan ikke å redigere video, så får gjøre opp igjen videoen seinere. Uansett, tusen takk for Inger Karin Sørum Johnsruds takk :-) "Inger Karin Sørum Johnsrud Takk for at du tar vare på historia, Øyvind!👍 Og takk for at du deler!👍😊 Egil og jeg var pedeller på Skreiens bedehus i 10 år, 1972 -1982, så dette var artig å høre. Takk takk!👍👏" https://youtu.be/WOpWdSu3QsY

En liten oversikt over kværna i Grythengen, som kan ha vært en del av Grotholmr-konklomeratet: http://permaliv.blogspot.com/2022/03/grotholmr-konglomeratet-runden.html

Min første samtale med min siste kamera(t), min a7III, fra flomkvernsenga Grythengen på Toten.