Doc-TV: Rød fascisme

Venstrefløyen snakker ustanselig om fascisme. Kan det bero på at den selv har beveget seg så langt ut til venstre at den oppfyller mange av de kriteriene som kjennetegner den svarte fascismen? Er det egentlig noen forskjell? Fascisme er fascisme.

Det er blitt populært å si at det ikke er noen forskjell på den svarte og den røde fascismen og at nazismen «egentlig» er venstreorientert. De ligger noke nærmere hverandre enn skandinavisk venstreside liker å tro. Etter krigen er venstresiden helliggjort i sin antifascisme.

Men når antifascismen antar åpenbart fascistiske trekk viskes skillelinjene ut, særlig når det gjelder forholdet til vold.

Vi trodde Demokratene ville ta rev i seilene etter at Charlie Kirk ble drept, men nei, de fortsetter å kalle Trump de verste ting i boken – de samme ting som de gjorde selv da de satt ved makten: Manglende respekt for rettstaten, personlig frihet, ytringsfrihet osv.

Demokratene og venstresiden i Europa, heri opptatt skandinaviske sosialdemokrati, fortsetter sin agitasjon mot Trump som antar totalitære former, fordi det ikke har noe med virkeligheten å gjøre.

Dernest har de alle tre adoptert en anti-israelsk linje med islett av antisemittisme. Denne nyheter et implisitt samtykke ovenfra.

Dette er historisk. Sosialdemokratiet og arbeiderbevegelsen har aldri hatt antisemittisme som bærebjelke. Men det begynner den å få. Verst i Norge og Sverige.

Det er umulig å trekke noe skarpt skille mellom jødisk og israelsk og hverken aktivister, medier eller institusjoner gjør noe forsøk på det. Når kinoeiere i Malmø ikke vil låne ut lokaler til en jødisk filmfestival, har vi kommet langt.

Norge og Sverige skammer seg ikke over å vise frem antisemittismen åpent. Det gjør enn så lenge danskene.

Faktisk er det slik at fascismens hjemland, Italia, var sen med å vise åpen antisemittisme. Det skjedde først under tysk påtrykk under krigen. Det lå ikke til italienerne å diskriminere.

Her har skandinavene mer historisk bagasje, men det synes ikke som om myndighetene eller akademia er klar over det.

Når en av Universitets fremste på fascisme, Bernt Hagtvet, mener det israelerne gjør på Gaza er det samme som Eichmann gjorde i Europa, snakker vi om en tap av virkelighetsfornemmelse som må gjøre inntrykk.

Et kjernetegn ved fascismen er korporativismen. Den har de skandinaviske sosialdemokratiene i rikt monn. Det vil si at sivilsamfunn og stat er sauset sammen slik at det blir liten plass til det autonome individet.

Dette er et forholdsvis nytt fenomen. Plutselig begynte Erna Solberg og Jonas å snakke om dugnad og fellesskap. Dette var noe annet enn arbeiderbevegelsens «samhold». Det var noe klamt.

Fra barna går i barnehaven blir de lært opp i kjønnsidentitet og at ramadan betyr fred. Det er ikke lov å opponere, slik foreldre har gjort i USA.

På kort tid er vi blitt et gjennomideologisert samfunn.

Stikkord: Antisemittisme, vold, et påtvunget fellesskap, svake politiske-borgerlige rettigheter, en ytringsfrihet under press.

Det siste er at staten organiserer en stor overvåkings- og sensurmaskin.

Med den nye loven om adgang til IP-registrering vil myndighetene ha full kontroll.

Alle skal med.

På noen få tiår er sosialdemokratiet forvandlet til rød fascisme.

Og som ikke det var nok: I bakgrunnen synger Ukraina-krigen.

Alle totalitære samfunn trenger en krig.

Vi har krigen mot Russland, krigen mot Trump og krigen mot velgerne som velger å lytte til fascistiske partier.