Europas hverdag: Terror i gatene og sensur på nettet | Dagsorden 4. mars 2025

Mens Europas politikere er opptatt med å preke om demokrati og frihet, og hevder å være dens forsvarere, vokser truslene mot både sikkerheten og ytringsfriheten på kontinentet. Terroren sprer frykt i gatene, samtidig som EU strammer grepet om informasjonen folket får tilgang til.

I flere europeiske byer har radikale islamister trappet opp sin propaganda, med oppfordringer til voldelige angrep. Propagandakanaler knyttet til IS har lansert kampanjen #LetsSlaughter, hvor de eksplisitt oppfordrer til angrep på folkemengder, blant annet i byer som Nürnberg, Köln og Rotterdam. Bilder viser våpen, IS-flagg og oppfordringer om å slå til mot sivile.

Sikkerhetstjenestene advarer om en økende mobilisering blant radikale islamister, og hendelsene så langt i 2025 vitner om at advarslene ikke er grunnløse. Senest 3. mars ble minst to mennesker drept og 25 skadet da en bilfører meiet ned fotgjengere i Mannheim. Det føyer seg inn i en lang rekke terrorangrep i Europa de siste tiårene.

Samtidig som terrorfaren øker, ser vi også en annen utvikling i Europa – en som rokker ved selve grunnlaget for demokratiet. Ifølge George Simion, president for Alliance for the Union for Romanians, ble Romanias demokrati satt ut av spill i 2024, da EU og det rumenske systemet annullerte et valgresultat de ikke likte.

– Dypstaten likte ikke valgresultatet, sier Simion. Han mener at EU og dypstaten jobber systematisk for å eliminere nasjonal suverenitet.

Den rumenske regjeringen har, ifølge rapporter, nylig hatt møter med EU-tjenestemenn og NGO-er som Expert Forum, ActiveWatch og Funky Citizens for å koordinere nettsensur i forkant av kommende valg. Sosiale medier skal overvåkes, innhold merkes som «desinformasjon» og uønskede stemmer kan bli fjernet.

I mellomtiden er Digital Services Act (DSA), altså et sensurapparat forkledd som sikkerhet, på vei inn i norsk lovgivning. Ifølge regjeringen skal loven beskytte mot ulovlig innhold og manipulering, men kritikere mener at hensikten er å kontrollere informasjon og kneble opposisjonelle stemmer.

Når myndigheter, NGO-er og teknologigiganter samarbeider om sensur, hvem står igjen med definisjonsmakten over hva som er sant og falskt?

Spørsmålet er ikke bare hvordan Europa skal beskytte sine borgere mot radikal islamisme, men også hvordan nasjoner kan forsvare sitt demokrati mot overnasjonale krefter som griper stadig mer makt.

Skal vi akseptere at valg kan annulleres og at informasjonsstrømmen dikteres av EU? Skal vi se på mens sikkerheten svikter, og politikere nekter å ta grep?

Velkommen til kveldens Dagsorden med Rebecca Mistereggen og Christian Skaug.