Hva betyr det at utlandet ikke har tillit til den norske krone?

Hvorfor er DK verdt 50 prosent mer enn NOK? Noen peker på Norges Banks salg av norske kroner og det kan være en faktor. Men Øystein Steiro peker på noe mer fundamentalt: Utlandet har ikke tillit til måten Norge blir styrt på.

Da menes energipolitikk. Hvem kan ha tillit til en regjering som eksporterer den reneste form for fornybar energi – fossekraft – og importerer skyhøye priser fra kontinentet? Tror regjeringen at den får gullstjerner i boka for å være snill? Den gjør ikke det, for ingen er snille i politikken overfor andre. Det er som å forveksle hjemme med ute.

Regjeringen er ikke bare snill. Den er dumsnill.

Vi øser ut penger på prosjekter i utlandet. Det er en jevn kø av land til UD for Norge er ett av få rike land som virkelig holder hva det lover og betaler.

Dumsnillheten finnes på energiområdet, i bistand og det grønne skiftet. Enorme summer settes over styr uten at de har skapt resultater som blir stående.

Et annet ødeland er innvandringen. Samtlige nordiske land har på kort tid sluppet inn store diasporaer som sluker astronomiske summer, og vi vet nå: De kommer aldri til å gå i pluss.

Til gjengjeld har vi importert en stor sikkerhetsrisiko. Det er ikke populært å si det, men alle vet det. Myndighetene forsøker snakke det vekk.

Nivået på utdanningen har vært fallende i lang tid. Alle skal jo kunne følge med. Men et land kan ikke la de svakeste bestemme nivået.

Utlandet ser om det er noen balanse i regnestykket: Tar Norge vare på talentene, eller er det de svake gruppene som bestemmer tempoet? Inkompetanse belønnes og det får store konsekvenser. En av dem er en svak krone.