Helena Edlund: Tanker før søndagen #92

Vi trenger ikke støtte alt staten Israel gjør, men vi kan støtte staten Israels rett til å eksistere – av historiske, politiske, moralske og teologiske grunner.

Men vi trenger ikke. Det er et valg, for oss akkurat som det var for Orpa og Rut. Vi kan velge å bli, eller å gå. Vi kan stå ved Israel, eller vende oss bort. Men valget vi tar er viktig.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

20. søndag i treenighetstiden

Hun dro bort fra stedet hvor hun hadde bodd, og begge svigerdøtrene fulgte henne.

De ga seg i vei for å vende tilbake til Juda. Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Snu og gå tilbake, hver til sin mors hus! Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist godhet mot de døde og mot meg! Måtte Herren gi dere begge trygghet og la dere finne et hjem, hver i sin manns hus!» Så kysset hun dem. Men de brast i gråt og sa til henne: «Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.» Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor skulle dere følge med meg? Skulle jeg ennå føde sønner som dere kan få til menn?

Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for:

Dit du går, vil jeg gå,
og hvor du bor, vil jeg bo.
Ditt folk er mitt folk,
og din Gud er min Gud.

Der du dør, vil jeg dø,
og der vil jeg begraves.
Måtte Herren la det gå meg ille
både nå og siden
hvis noe annet enn døden
skal skille meg fra deg!»

Da Noomi så at hun sto fast på sitt og ville følge med henne, sa hun ikke mer til henne.

Rut 1,7-18