Helena Edlund: Tanker før søndagen #64

Jesu inntog i Jerusalem er en triumf – men samtidig en farlig triumf. At profetiene gikk i oppfyllelse steg for steg, gjorde samtidig at livet ble enda farligere for Jesus og disiplene. Dag for dag, mirakel for mirakel, hadde løkka blitt strammet. Jo flere tilhengere han hadde fått – jo mer fast bestemt på å drepe ham hadde motstanderne blitt. Alt var med andre ord som det skulle være, for den som kjente Skriften og profetiene – og det gjorde Jesus.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

Palmesøndag:

Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:

Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!

Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:

Vær ikke redd, datter Sion!
Se, din konge kommer,
ridende på en eselfole.

Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.

Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Joh 12:12-24