Helena Edlund: Tanker før søndagen #57

Det er tider i livet når du og jeg møter hendelser som får oss til å miste fotfestet og – i det minste billedlig talt – kollapse i redsel. Men i de øyeblikkene er vi aldri alene, vi er aldri prisgitt det som er uforståelig, det som gjør oss redde og forvirret. Nei, vi har alltid en kjærlig Gud som er tilstede, som rører ved oss for å gi oss mot og styrke til å møte verden, og som sier til oss: «Reis dere og vær ikke redde!»

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

Kristi forklarelsesdag:

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.

På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»

Matt 17:1-9