Helena Edlund: Tanker før søndagen #37

Det er øyeblikk i livet når oddsen er mot oss, når vi ikke lenger tør å håpe og når Gud føles fraværende og taus.

Men. Midt i det mest håpløse kan mirakler skje. For selv om vi selv gir opp, gir Gud aldri opp. Selv om vi selv føler oss fengslet og maktesløse, står Gud klar til å vise oss veier til frihet og glede. Det du og jeg må gjøre i de situasjonene, er å se veiene Gud viser oss – og tørre å gå nedover dem.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

Mikkelsmesse:

På den tiden la kong Herodes hånd på noen i menigheten og fór hardt fram mot dem. Jakob, bror til Johannes, ble henrettet med sverd. Da Herodes merket at jødene likte dette, gikk han videre og fikk grepet Peter også. Det var i de usyrede brøds høytid. Etter at han var tatt, ble han kastet i fengsel, hvor fire vaktskift, hvert på fire mann, ble satt til å holde vakt over ham. Så ville Herodes føre ham fram for folket etter påske. Peter ble da sittende i fengselet, og imens ba menigheten inderlig til Gud for ham.

Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og fengselet ble bevoktet av vaktposter som sto utenfor døren. Med ett sto en engel fra Herren der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Med det samme falt lenkene av hendene hans, og engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene!» Da han hadde gjort det, sa engelen: «Få på deg kappen og følg etter meg!» Og han fulgte etter ham ut. Men han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig; han trodde det var et syn. De passerte første og annen vakt og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover den første gaten. Der ble engelen plutselig borte for ham. Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det som jødefolket nå går og venter på.» Da dette var blitt klart for ham, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var mange samlet i bønn. Han banket på ytterdøren, og en tjenestejente som het Rode, kom for å lukke opp. Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. «Du er fra sans og samling!» sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de: «Det må være engelen hans.» Imens fortsatte Peter å banke. Da de åpnet og så ham, ble de ute av seg av undring. Han gjorde tegn med hånden at de skulle være stille, og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så forlot han dem og dro til et annet sted.

Apg 12:1-17